Skip to content

Huggormbitt: Alt du som hundeeier trenger å vite

Huggormsessongen er på ingen måte over. Veterinæren vår har skrevet et utfyllende brev om hund og huggormbitt. Forebyggende tiltak, symptomer, tidsforløp og førstehjelp som alle hundeeiere burde vite om, i tilfelle uhellet skulle være ute.

Fakta om huggormbitt

Giften blir oftest injisert i eller under huden, og sprer seg lokalt rundt bittstedet og videre til sirkulasjonen.

Det er høyest konsentrasjon i blodet av giften innen ½-4 timer etter bittet. Deretter synker
plasmakonsentrasjonen med en halveringstid på 8 timer (mennesker).

Forholdet mellom giftmengden som sprøytes inn, bittstedets lokalisering, pasientens helsetilstand før bittet, alder og kroppsvekt avgjør hvor alvorlig forgiftningen blir.

Ved bitt uten giftinnsprøytning ("tørre bitt") får man minimal reaksjon.

Forebyggende tiltak

Hold hunden under oppsikt i skog og mark. Som oftest skjer hoggormbitt i perioder uten båndtvang når hunden kan gå og snuse fritt i skogen. Vær oppmerksom dersom du plutselig hører et «hyl» fra hunden din. Dette kan være første tegn på et bitt.

Ikke prøv å sug ut giften, eller forbind området. Det finnes ingen gode «kjerringråd» som fungerer!

Tidsforløp

De systemiske reaksjonene kommer vanligvis raskt, ofte innen 1-2 timer. Vær imidlertid oppmerksomme på at alvorlige symptomer også kan utvikle seg etter mange timer, disse kan i tillegg være av en fluktuerende karakter. For eksempel kan alvorlig blodtrykksfall oppstå inntil 6 timer etter bittet uten annet enn lokale symptomer forut.

Lokale reaksjoner begynner som oftest innen noen timer og kan utvikle seg over 2-3 døgn og bli svært store.

Mange av de alvorlige komplikasjonene sees ofte sent i det akutte forløpet.

Ved totalt fravær av symptomer (lokale og systemiske) to timer etter bittet, antas det å ha vært ”tørt”.

Symptomer og kliniske tegn

Et huggormbitt sees vanligvis som to punktformede prikker med avstand på 3-9 mm.

Lokalreaksjoner, smerte, blårød misfarging. Ofte ses halting som første symptom!

Hevelse som brer seg og kan omfatte hele ekstremiteten/kroppen.

Blemmedannelse, hovne lymfekjertler sees ofte.

Systemiske reaksjoner

Vanligste systemiske effekter er mage-tarm- symptomer. Magesmerter, oppkast og diaré.

Blodtrykksfall, sjokk og CNS-depresjon er vanlig forekommende ved alvorlige forgiftninger.

Bronkospasmer. Slimhinnehevelse som kan involvere ansikt og øvre og nedre luftveier.

Svimmelhet, omtåkethet og bevisstløshet. Kramper. Ufrivillig feces- og urinavgang. Irritabilitet og sløvhet.

Dehydrering og koagulasjonsforstyrrelser, blod i urinen.

Førstehjelp

Hunden som er bitt skal holdes mest mulig i ro, fordi fysisk aktivitet kan bidra til raskere og økt spredning av giften ut i kroppen. Kroppsdelen som er bitt skal holdes høyt og mest mulig i ro. Bittstedet skal være helt i fred. Immobiliser de pasientene som skal til dyrlege så godt som mulig under transporten. Unngå å gi hunden mat og drikke tidlig i forløpet.

I motsetning til hva mange tror, finnes det ingen «hoggormpille» man skal ha med seg, eller gi.

Dette er en myte som henger igjen fra gammelt av, da man trodde prednisolon hadde god effekt.

Det aller viktigste er at du oppsøker en veterinær med en gang om du har mistanke om huggormbitt!

Symptomatisk behandling hos veterinær

Symptomatisk behandling vil være tilstrekkelig i mange tilfeller.

Smertelindring.

Væskebehandling er viktig, for å motvirke blant annet nyreskade.

Ved betydelig blodtrykksfall og sjokkutvikling er adrenalin førstevalg.

Ved respirasjonspåvirkning kan det være aktuelt å gi adrenalin, antihistaminer og glukokortikoider
(prednisolon).

Blodoverføring kan bli aktuelt.

Antibiotika gis ved tegn på infeksjon (sjelden forekommende etter huggormbitt), og ikke forebyggende.

Kontakt gjerne også Giftinformasjonen (telefon: 22 59 13 00) for råd.

Hunden skal holdes i ro i 10 dager etter bittet for å redusere risikoen for senskader på blant annet hjertet!

Indikasjoner for antivenombehandling (motgift).

Det kan bli nødvendig med motgift. Dyrlegen vil vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

  • Antivenom gis ved alle tegn på systemisk reaksjon som ikke raskt lar seg korrigere ved symptomatisk behandling eller som er tilbakevendende.
  • Rask progresjon av lokale symptomer eller situasjoner der hevelsen vurderes å bli omfattende og/eller føre til alvorlige komplikasjoner i løpet av 1-3 døgn.
  • Hevelse som vil kunne hindre respirasjon.

Viktige telefonnummer:

Giftinformasjonen: 22591300

Horten dyreklinikk: 33049049